Fagområder | OsloLogopedene

Våre fagområder

Afasi

Afasi kan føre til ulike typer språk- og kommunikasjonsproblemer og kan variere i alvorlighetsgrad. En afasirammet kan ha vansker med å snakke, skrive, lese, og med å forstå hva andre sier.

Afasi kan oppstå akutt etter et hjerneslag, eller som en gradvis svekkelse av språket ved Primær Progressiv Afasi (PPA).

Parkinsons sykdom

Mange personer med Parkinsons sykdom opplever stivhet i kroppen, at bevegelsene blir mindre, langsommere og at man får skjelvinger. Sykdommen kan føre til endringer på stemmen, kommunikasjonsevnen, svelgingen og spyttproduksjonen. Endringene kommer gradvis slik at man ikke opplever dem i særlig grad før konsekvensene har blitt større, og man har kommet lenger i sykdomsforløpet.

Det er viktig å komme tidlig i gang med tverrfaglig oppfølging. Logoped er en viktig del av denne oppfølgingen.

Logoped kan gi informasjon om:

Hvordan Parkinsons sykdom kan påvirke stemmen, svelgingen og spyttkontrollen.
Hvordan man kan vedlikeholde stemmen med enkle stemmeøvelser.
Hvorfor stemmetrening er viktig for personer med Parkinsons sykdom.
Ulike tiltak og tilnærminger som er tilpasset den enkelte.

Stemmevansker

Å ha en stemmevanske betyr at stemmen ikke fungerer som den skal. Vanskene kan oppstå gjennom hele livet og være en følge av sykdom, skade og feilbruk/misbruk av stemmen. Emosjonelle påkjenninger kan også spille inn.

Stemmevansker kan for eksempel innebære at stemmen forandrer seg og blir hes, skurrete og/eller svak. Man kan få ubehag i halsen av å snakke og kjenne at stemmen blir kraftløs. Stemmen kan bli mindre utholdende slik at det er vanskelig å fungere i jobb. Den kan også bli helt borte, slik at man bare kan hviske.

Stemmevansker kategoriseres som funksjonelle, funksjonelt-organiske, organiske og nevrologiske.

Det er øre-, nese-, halslegen som setter en diagnose før oppstart hos logoped.

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) og språklydsvansker

Personer med språkforstyrrelser kan ha vansker med et eller flere språkområder, og det kan medføre både vansker med å uttrykke seg, og vansker med å forstå andre. DLD er en betegnelse på språkvansker som viser seg tidlig i barns språkutvikling, som vedvarer, og hvor språkvansen er primærvansken. Både talespråk og språkforståelse vil være påvirket, mens den generelle utviklingen ikke påvires (direkte). Personer med språkforstyrrelser vil kunne streve med kommunikasjon, læring og sosialt samspill, og vil kunne ha god nytte av ekstra oppfølging og tilrettelegging på alle språkområder.

Språklydsvansker beskriver vansker med å uttale lyder eller ord riktig. Det kan være en isolert vanske, hvor det å jobbe med lyder (bokstavlyder) er hovedtiltak, eller det kan være del av en mer omfattende språkforstyrrelse, hvor tiltakene bør rettes mot en mer helhetlig språkoppfølging.

Dysartri

Dysartri er utydelig tale eller vansker med å uttale ord på grunn av sykdom, skade i taleorganet eller nervene som kontrollerer talemuskulaturen. Ved dysartri er talen utydelig grunnet endring i talens hastighet, volum, og koordinasjon mellom muskler involvert i tale. Dysartri er ikke en egen sykdom, men et symptom ved andre sykdomstilstander, blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, kreft i munnen, nevrodegenerative sykdommer eller etter kirugiske inngrep.

Spise- og svelgevansker

Spise-, tygge- og svelgevansker (dysfagi), er en felles betegnelse for nedsatt munn-, tunge- og svelgemuskulatur som påvirker mat- og drikkeinntaket. Dette kan oppstå som følge av en rekke sykdommer, tilstander eller skader.

Stamming/løpsk tale/andre taleflytvansker

Stamming er en utviklingsmessig taleflytvanske som sammen med løpsk tale inngår i ICD-11. Stamming kjennetegnes blant annet ved hyppige gjentakelser av småord, stavelser og/eller språklyder. Stamming kan også opptre i form av forlengelser av enkelte språklyder, og/eller fullstendige blokkering av lyd eller luft i talen. En fastlåsing av bestemte artikulasjonsstillinger kan også forekomme. Stamming oppleves veldig forskjellig fra person til person, men følelsesmessige reaksjoner er nokså vanlig for mange. På grunn av store individuelle variasjoner når det gjelder symptomer, opplevelser og håndtering av vansken, er det viktig å finne hjelp og bistand som oppleves relevant og virkningsfull for den enkelte.

Løpsk tale er en utviklingsmessig taleflytvanske som kjennetegnes ofte av ujevne, raske og tidvis utydelige talesekvenser, og hvor atypiske pauser og bortfall av lyder og stavelser er det mest framtredende. Dette kan ofte føre til en uforståelig tale som kan ramme både personene selv, men også deres nærpersoner og deres tilhørere. Fordi løpsk tale i stor grad kan hindre eller begrense kommunikasjonen mellom mennesker, kan denne vansken eller tilstanden ofte vurderes som en kommunikasjonsvanske i tillegg til at det også kan ses på som en talemotorisk vanske.

Ervervede taleflytvansker er en samlebetegnelse på taleflytvansker som kan oppstå som en følgetilstand av en sykdom eller skade. Det kan være følgetilstander etter for eksempel hjerneslag eller ulike hodeskader. Funksjonell-, nevrogen- eller psykogen stamming kan være subtyper innenfor kategorien 'andre taleflytvansker'.