Tlf: 911 36 139

Jorunn@oslologopedene.no 

Utdannet musikkpedagog fra Barrat Dues musikkinstitutt og logoped fra spesiallærerhøyskolen på Hosle. Arbeidet ved kommunale musikkskoler, Barnenevrologisk seksjon på Rikshospitalet, TAKO-senteret og Logopedisk Institutt.

Arbeidsområder: 

Spesialist på stemme, presentasjon og uttale hos voksne med stemmekrevende yrker som f.eks. sangere, skuespillere, lærere og foredragsholdere.

Tlf: 482 69 236

Katrine@oslologopedene.no 

Utdannet logoped/cand.ed fra Universitetet i Oslo (2002) og allmennlærer fra Høyskolen i Oslo (1997). Har arbeidet på Lovisenberg sykehus og ved Sentrum Logopedi. Nasjonal fagveileder i logopedi i ParkinsonNet. Leder i Norsk Logopedlag fra 2022.  

Arbeidsområder:

Parkinsons sykdom og atypisk parkinsonisme, andre nevrologiske sykdommer som fører til tale- og kommunikasjonsvansker, afasi, taleapraksi, dysartri, samt utredning av dysleksi og dyskalkuli/spesifikke matematikkvansker.

Tlf: 995 77 269

Jannicke@oslologopedene.no 

Utdannet ved Universitetet i Oslo, master i spesialpedagogikk med fordypning i logopedi. Har arbeidet på fagsenter i bydel i Oslo og ved Barnehabiliteringen ved Ullevål sykehus. Praksisveileder ved Universitetet i Oslo. 

Arbeidsområder:

Afasi, språk- og talevansker, kommunikasjonsvansker hos barn med nevrologiske tilstander, spise- og svelgevansker.

Tlf: 400 67 319

Malin@oslologopedene.no 

Utdannet logoped/Cand.ed ved Universitetet i Oslo. Har jobbet ved Oslo Universitetssykehus, avd. Aker. Erfaring fra Oslo Voksenopplæring, PPT og Logopedisk Institutt. Praksisveileder ved Universitetet i Oslo.

Arbeidsområder:

Afasi, taleflytvansker, språk- og uttalevansker, spise- og svelgevansker og andre nevrologiske tilstander hos barn og voksne.

Tlf: 45 85 71 54

logoped.chawla@gmail.com

Bachelorgrad i psykologi fra University of Kent, England. Deretter et årsstudium i spesialpedagogikk ved universitet i Bergen, og mastergrad i logopedi ved universitet i Oslo. Ferdigutdannet i 2021 med en 6 års utdannelse. Jobber innen rehabilitering i spesialisthelsetjenesten på Unicare Fram. Har grunnkurs i parkinsons sykdom og medlem av ParkinsonNet - et tverrfaglig nettverk.

Arbeidsområder: 

Hjerneslag, parkinsons sykdom, atypisk parkinsonisme, og andre nevrologiske sykdommer hos voksne som fører til språk, tale, stemme- og svelgevansker.

Afasi kan føre til ulike typer språk- og kommunikasjonsproblemer og kan variere i alvorlighetsgrad. En afasirammet kan ha vansker med å snakke, skrive, lese og med å forstå hva andre sier. 

Mange personer med Parkinson opplever stivhet i kroppen, at bevegelsene blir mindre, langsommere og at man får skjelvinger. Sykdommen kan føre til endringer på stemmen, kommunikasjonsevnen, svelgingen, på sikling og munntørrhet. Forskning viser at så mange som 60-90 % av personer med PS før eller siden vil oppleve vansker knyttet til kommunikasjonsevnen. 

All kommunikasjonstrening bør starte så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Enkle stemmeøvelser bør gjøres regelmessig, på lik linje med annen fysisk trening. Treningen vil også være viktig for å etablere gode daglige treningsrutiner og vedlikeholde funksjonsnivå. Endringene kommer ofte så gradvis at en ikke opplever dem i særlig grad før konsekvensene har blitt større, og en er kommet senere i sykdomsforløpet.

Stemmevansker kan oppstå på grunn av sykdom, skade eller feilbruk/misbruk av stemmen. Stemmevansker kan føre til symptomer som stemmetretthet, svak stemme og helt eller delvis bortfall av stemmen.

Stamming er en rytmeforstyrrelse i talen som kjennetegnes ved hyppige gjentakelser av småord, stavelser og/eller språklyder. Stamming kan også opptre i form av forlengelser av språklyder eller en fastlåsing av bestemte artikulasjonsstillinger.

Løpsk tale er i første rekke en tempo- og uttalevanske, som gjør at talen kan bli vanskelig å forstå. 

Kjennetegn på dysleksi er store vansker med å lese ord og store vansker med rettskriving. For personer med dysleksi er ferdigheter i lesing og skriving betydelig dårligere enn hva evnenivået tilsier. Dyslektikere bruker lang tid på leseprosessen og dette kan påvirke leseforståelsen. Dysleksi forbindes med en svikt i språkets lydsystem. 

Det kan være dyskalkuli/spesifikke matematikkvansker når:

Eleven har hatt vansker fra tidlig i
barneskolen, på tross av god innsats 

Det er stort sprik mellom elevens
matematikkferdigheter og generelle
evner/fungering i andre fag

Eleven strever på tross av god
undervisning i faget

Eleven har svak tallforståelse, vansker med
automatisering og hoderegning

Eleven har bedre ferdigheter i logisk resonnering
og problemløsning

Formidling av budskap på en trygg og overbevisende måte. Logopeder har god kunnskap i å bruke stemme og pust hensiktsmessig.