Om oss

OsloLogopedene består av åtte erfarne logopeder. Vi holder til sentralt på Majorstua. Les om våre fagområder.

Katrine Kvisgaard

Logoped MNLF

Utdannet logoped (1999) og cand.ed (2002) fra Universitetet i Oslo (UiO) og allmennlærer fra Høyskolen i Oslo (1997). Erfaring fra Lovisenberg sykehus og Sentrum Logopedi. Nasjonal fagveileder i ParkinsonNet. Leder i Norsk logopedlag fra 2022. Praksisveileder for logopedstudenter.

Arbeidsområder:

Parkinsons sykdom og atypisk parkinsonisme, andre nevrologiske tilstander som fører til tale- kommunikasjons- og svelgevansker, afasi, dysartri, taleapraksi og primær prograssiv afasi (PPA). Utreder dysleksi og dyskalkuli.

Jorunn Fiveland

Logoped MNLF

Tlf: 911 36 139

Jorunn@oslologopedene.no

Utdannet musikkpedagog fra Barrat Dues musikkinstitutt (1981) og logoped fra spesiallærerhøyskolen på Hosle (1983). Erfaring fra kommunale musikkskoler, Barnenevrologisk seksjon på Rikshospitalet, TAKO-senteret og Logopedisk Institutt.

Arbeidsområder:

Stemme, presentasjon og uttale hos voksne med stemmekrevende yrker som f.eks. skuespillere, lærere og foredragsholdere.

Jannicke Vøyne

Logoped MNLF

Tlf: 995 77 269

Jannicke@oslologopedene.no

Utdannet logoped ved Universitetet i Oslo (UiO), master i spesialpedagogikk med fordypning i logopedi (2008). Erfaring fra fagsenter i bydel i Oslo og Barnehabiliteringen på Ullevål sykehus. Praksisveileder for logopedstudenter.

Arbeidsområder:

Afasi, språk- og taleforstyrrelser, taleapraksi, dysartri, kommunikasjonsvansker hos barn med nevrologiske tilstander, spise- og svelgevansker.

Malin Von Schantz

Logoped MNLF

Tlf: 400 67 319

Malin@oslologopedene.no

Utdannet logoped (1998) og cand.ed (2004) ved Universitetet i Oslo (UiO). Erfaring fra Oslo Universitetssykehus, avd. Aker, Oslo Voksenopplæring, PPT og Logopedisk Institutt. Praksisveileder for logopedstudenter.

Arbeidsområder:

Afasi, dysartri, taleflytvansker, språk- og taleforstyrrelser, spise- og svelgevansker og andre nevrologiske tilstander hos barn og voksne.

Mehak Chawla

Logoped MNLF

Tlf: 458 57 154

Mehak@oslologopedene.no

Bachelorgrad i psykologi fra University of Kent, England. Deretter et årsstudium i spesialpedagogikk ved Universitetet i Bergen (UiB), og mastergrad i logopedi ved Universitetet i Oslo (UiO) (2021). Erfaring fra rehabilitering i spesialisthelsetjenesten på Unicare Fram og Sunnaas sykehus. Tillitsverv i Norsk logopedlag. Registrert i ParkinsonNet.

Arbeidsområder:

Parkinsons sykdom og atypisk parkinsonisme, andre nevrologiske tilstander som fører til tale- og kommunikasjonsvansker, svelgevansker, afasi, dysartri, taleapraksi og primær prograssiv afasi (PPA).

Hilda Sønsterud PhD

Logoped MNLF

Tlf: 951 66 836

Hilda@oslologopedene.no

Utdannet logoped 1998 og fullført embetsstudium i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) 2004. Hilda har klinisk spesialisering innen stamming og løpsk tale og er EFS (European Fluency Specialist)-sertifisert. Hun tok sin doktorgrad ved Institutt for psykologi (UiO) innenfor området stammebehandling i 2020.

Arbeidsområder:

Taleflytvansker (stamming og løpsk tale) og språkvansker.

Jorid Løvbakk

Logoped MNLF

Tlf: 928 26 502

Jorid@oslologopedene.no

Utdannet logoped 1995 og fullført embetsstudium i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) 2001 og musikkbarnehagelærer og sangpedagog fra Barratt Dues Musikkinstitutt (1987-1991). Har jobbet på stemmeteamet ved Bredtvet kompetansesenter/ Statped siden 1995 og jobber fortsatt der. Jobber som logoped i NRK og veileder journalister som jobber i TV og radio.

Arbeidsområder:

Alle typer stemmevansker, ILO/EILO og veiledning innen framføring og presentasjoner.

Bodil Nordbø

Logoped MNLF

Tlf: 932 87 875

bodil@logopedb.no

Utdannet logoped 2016 fra Universitetet i Oslo. Erfaring fra Pedagogisk psykologisk tjeneste, fagsenter og privat praksis. Registrert i ParkinsonNet. Praksisveileder for logopedstudenter.

Arbeidsområder:

Språk- og uttalevansker, nevrologiske tilstander hos voksne som fører til tale- og kommunikasjonsvansker, afasi, dysartri, primær progressiv afasi (PPA) og stemmevansker.

Du finner oss her

Våre fagområder

Afasi

Afasi kan føre til ulike typer språk- og kommunikasjonsproblemer og kan variere i alvorlighetsgrad. En afasirammet kan ha vansker med å snakke, skrive, lese, og med å forstå hva andre sier.

Afasi kan oppstå akutt etter et hjerneslag, eller som en gradvis svekkelse av språket ved Primær Progressiv Afasi (PPA).

Parkinsons sykdom

Mange personer med Parkinsons sykdom opplever stivhet i kroppen, at bevegelsene blir mindre, langsommere og at man får skjelvinger. Sykdommen kan føre til endringer på stemmen, kommunikasjonsevnen, svelgingen og spyttproduksjonen. Endringene kommer gradvis slik at man ikke opplever dem i særlig grad før konsekvensene har blitt større, og man har kommet lenger i sykdomsforløpet.

Det er viktig å komme tidlig i gang med tverrfaglig oppfølging. Logoped er en viktig del av denne oppfølgingen.

Logoped kan gi informasjon om:

Hvordan Parkinsons sykdom kan påvirke stemmen, svelgingen og spyttkontrollen.
Hvordan man kan vedlikeholde stemmen med enkle stemmeøvelser.
Hvorfor stemmetrening er viktig for personer med Parkinsons sykdom.
Ulike tiltak og tilnærminger som er tilpasset den enkelte.

Stemmevansker

Å ha en stemmevanske betyr at stemmen ikke fungerer som den skal. Vanskene kan oppstå gjennom hele livet og være en følge av sykdom, skade og feilbruk/misbruk av stemmen. Emosjonelle påkjenninger kan også spille inn.

Stemmevansker kan for eksempel innebære at stemmen forandrer seg og blir hes, skurrete og/eller svak. Man kan få ubehag i halsen av å snakke og kjenne at stemmen blir kraftløs. Stemmen kan bli mindre utholdende slik at det er vanskelig å fungere i jobb. Den kan også bli helt borte, slik at man bare kan hviske.

Stemmevansker kategoriseres som funksjonelle, funksjonelt-organiske, organiske og nevrologiske.

Det er øre-, nese-, halslegen som setter en diagnose før oppstart hos logoped.

Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) og språklydsvansker

Personer med språkforstyrrelser kan ha vansker med et eller flere språkområder, og det kan medføre både vansker med å uttrykke seg, og vansker med å forstå andre. DLD er en betegnelse på språkvansker som viser seg tidlig i barns språkutvikling, som vedvarer, og hvor språkvansen er primærvansken. Både talespråk og språkforståelse vil være påvirket, mens den generelle utviklingen ikke påvires (direkte). Personer med språkforstyrrelser vil kunne streve med kommunikasjon, læring og sosialt samspill, og vil kunne ha god nytte av ekstra oppfølging og tilrettelegging på alle språkområder.

Språklydsvansker beskriver vansker med å uttale lyder eller ord riktig. Det kan være en isolert vanske, hvor det å jobbe med lyder (bokstavlyder) er hovedtiltak, eller det kan være del av en mer omfattende språkforstyrrelse, hvor tiltakene bør rettes mot en mer helhetlig språkoppfølging.

Dysartri

Dysartri er utydelig tale eller vansker med å uttale ord på grunn av sykdom, skade i taleorganet eller nervene som kontrollerer talemuskulaturen. Ved dysartri er talen utydelig grunnet endring i talens hastighet, volum, og koordinasjon mellom muskler involvert i tale. Dysartri er ikke en egen sykdom, men et symptom ved andre sykdomstilstander, blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, kreft i munnen, nevrodegenerative sykdommer eller etter kirugiske inngrep.

Spise- og svelgevansker

Spise-, tygge- og svelgevansker (dysfagi), er en felles betegnelse for nedsatt munn-, tunge- og svelgemuskulatur som påvirker mat- og drikkeinntaket. Dette kan oppstå som følge av en rekke sykdommer, tilstander eller skader.

Stamming/løpsk tale/andre taleflytvansker

Stamming er en utviklingsmessig taleflytvanske som sammen med løpsk tale inngår i ICD-11. Stamming kjennetegnes blant annet ved hyppige gjentakelser av småord, stavelser og/eller språklyder. Stamming kan også opptre i form av forlengelser av enkelte språklyder, og/eller fullstendige blokkering av lyd eller luft i talen. En fastlåsing av bestemte artikulasjonsstillinger kan også forekomme. Stamming oppleves veldig forskjellig fra person til person, men følelsesmessige reaksjoner er nokså vanlig for mange. På grunn av store individuelle variasjoner når det gjelder symptomer, opplevelser og håndtering av vansken, er det viktig å finne hjelp og bistand som oppleves relevant og virkningsfull for den enkelte.

Løpsk tale er en utviklingsmessig taleflytvanske som kjennetegnes ofte av ujevne, raske og tidvis utydelige talesekvenser, og hvor atypiske pauser og bortfall av lyder og stavelser er det mest framtredende. Dette kan ofte føre til en uforståelig tale som kan ramme både personene selv, men også deres nærpersoner og deres tilhørere. Fordi løpsk tale i stor grad kan hindre eller begrense kommunikasjonen mellom mennesker, kan denne vansken eller tilstanden ofte vurderes som en kommunikasjonsvanske i tillegg til at det også kan ses på som en talemotorisk vanske.

Ervervede taleflytvansker er en samlebetegnelse på taleflytvansker som kan oppstå som en følgetilstand av en sykdom eller skade. Det kan være følgetilstander etter for eksempel hjerneslag eller ulike hodeskader. Funksjonell-, nevrogen- eller psykogen stamming kan være subtyper innenfor kategorien 'andre taleflytvansker'.